Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter)

Dersom Stortinget vedtar lovendringene, vil de nye reglene tre i kraft senest 1. januar 2023.

Regjeringen har nylig fremlagt Prop. 223 L (2020-2021), som inneholder forslag til flere viktige endringer i pensjonslovgivningen. Forslagene går ut på at det innføres krav om pensjonsopptjening fra første krone i private tjenestepensjonsordninger. Dagens minstegrenser på stillingsprosent (20 prosent) og alder (20 år) oppheves og erstattes med minstekrav til lønn.

 

Det foreslås videre å åpne for at pensjonsleverandører kan tilby fripolisehavere en kompensasjon ved konvertering av ordinære fripoliser til fripoliser med investeringsvalg, utvide mulighetene for å redusere utbetalingstiden for fripoliser og endre fripoliser med lave verdier til individuelle pensjonsordninger.

 

Dersom Stortinget vedtar lovendringene, vil de nye reglene tre i kraft senest 1. januar 2023.

 

Pensjon fra første krone

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) plikter arbeidsgivere i privat sektor å etablere en tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere. Minstekravet til pensjon er i dag sparing tilsvarende 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det er valgfritt for arbeidsgiver om inntekt under 1 G skal være pensjonsgivende i pensjonsordningen. 1 G utgjør per 1. mai 106 399 kroner.

 

Det er registrert 1,5 millioner medlemmer i innskuddsbaserte pensjonsordninger. Av disse er 1 million medlemmer tilsluttet innskuddsbaserte pensjonsordninger hvor opptjeningen starter på inntekt som tilsvarer 1 G.

 

16. februar 2021 traff Stortinget følgende anmodningsvedtak:

 

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å innføre pensjon fra første krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023. Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige, kompenserende økonomiske tiltak for arbeidsgiversiden og overgangsregler som gjør at pensjon fra første krone kan innføres over noe tid, for eksempel 3 år etter virkningstidspunktet.».

 

I Stortingets vedtak ble det ikke tatt stilling til hvilken minimumsats som skulle gjelde ved innføring av sparing fra første krone. Finansdepartementet foreslår at minstesatsen settes til 2 prosent av lønn inntil 12 G.

 

Den foreslåtte lovendringen vil medføre at innskuddsbaserte pensjonsordninger med pensjonsopptjening fra 1 G må tilpasses det nye regelverket innen 1. januar 2023.

 

Pensjon fra første dag

Det er i dag valgfritt for en arbeidsgiver om arbeidstakere under 20 år eller som har stillingsprosent under 20 prosent skal være medlem i tjenestepensjonsordningen.

 

Finansdepartementet foreslår å fastsette at pensjonsordningen skal gjelde for alle som har fylt 13 år. Regelverket blir dermed harmonisert med folketrygdens opptjeningsregler. I tillegg foreslår departementet å oppheve dagens regler om at det kreves minst 20 prosent stilling for å ha rett på medlemskap i en pensjonsordning. Dagens regler blir erstattet av nye regler om grense for rapporteringspliktig inntekt til skattemyndighetene via A-meldingen. De nye reglene innebærer at arbeidstakeren skal opptas som medlem i pensjonsordningen når arbeidstakeren har mottatt samlet lønn fra arbeidsgiver med et beløp som overstiger beløpsgrensen for rapporteringspliktig lønn i A-meldingen, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1. For virksomheter som ikke er skattefrie organisasjoner er grensen satt til 1000 kroner, mens for skattefrie organisasjoner er grensen 10 000 kroner. Dagens regler om medlemskap for sesongarbeidere foreslås opphevet. Det innebærer at også sesongarbeidere vil bli omfattet av de nye reglene om pensjonssparing fra første dag.

 

Endringene som medfører pensjon fra første krone og fra første arbeidsdag forventes å få størst økonomiske konsekvenser for selskap som ikke allerede gir sparing fra første krone eller som har mange unge ansatte eller deltidsansatte. Finansdepartementet antar at økningen i utgifter til pensjonsordningene over tid kan helt eller delvis bli overført til ansatte i form av lavere lønn enn uten denne omleggingen. Departementet mener derfor at lovendringene over tid ikke nødvendigvis vil føre til økte kostnader for arbeidsgivere.