Pensjon fra første krone
Stortinget har vedtatt å innføre krav om pensjonssparing fra første krone i private tjenestepensjonsordninger. Dette medfører at adgangen til å starte pensjonssparing for lønn over 1 G (det såkalte bunnfradraget på 1 G, som p.t. utgjør 106 399 kroner) fjernes i innskuddsbaserte pensjonsordninger, slik at innskudd fra første krone skal gi pensjonsopptjening for medlemmene. Minste sparesats settes til 2 prosent av lønn fra første krone, som viderefører minstesatsen som i dag gjelder fra 1 G. Bedrifter som har sparenivå på 2 prosent fra 1 G i dag vil med denne endringen få en økt kostnad på 2 128 kroner for hver ansatt i full stilling. Pensjon fra første krone kommer særlig unge, studenter, kvinner og andre arbeidstakere med små stillinger i arbeidsmarkedet til gode.
Det ble under lovarbeidet vist til at det er praktisk mulig og ønskelig å gi lovvedtak om pensjon fra første krone virkning fra 1. januar 2022, men at bedriftene og pensjonsleverandørene samtidig bør få noe tid til å tilpasse seg de nye reglene. På denne bakgrunn ble det vedtatt en rimelig overgangsperiode slik at pensjonsordningene må være tilpasset de nye reglene innen 30. juni 2022.
Et mindretall i Stortinget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti støttet hovedprinsippene om en pensjonsopptjening som gjelder fra første krone, men har vist til at innføring av pensjon fra første krone vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for arbeidsgiversiden. Derfor ville en innføring fra 1. januar 2023 gitt norske bedrifter over hele landet mulighet til å tilpasse seg endringene, samtidig som det er rimelig å anta at situasjonen knyttet til den pågående covid-19-pandemien ville vært mer avklart. Det er grunnen til at disse ønsket en innføring fra 2023, kombinert med midlertidig kompenserende tiltak for bedriftene.
Bedrifter som har høyere innskudd enn minstekravet på 2 prosent kan vurdere å sette ned sparesatsen i pensjonsordningen for helt eller delvis å kompensere for økte kostnader. For enkelte bedrifter kan dette imidlertid bli en utfordring fordi blant annet media over lengre tid har informert om at pensjon fra første krone vil bidra til høyere pensjon.
Har bedriften for eksempel sparing på 5 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G i dag, vil kostnadene øke med 5 320 kroner pr ansatt (5 prosent av 1 G). Hvis bedriften ønsker å redusere eller eliminere denne kostnadsøkningen, kan bedriften vurdere å sette ned sparesatsen. For eksempel slik at alle ansatte får minst like mye sparing som før omleggingen, eller slik at det blir kostnadsnøytralt for bedriften. En kostnadsnøytral omlegging innebærer at ansatte med høye lønnsnivå får noe lavere sparing, mens de med midlere og lavere lønnsnivå vil få økt sin sparing. Bedriftens sparesats kan uansett ikke settes lavere enn 2 prosent. Alternativt kan bedriften vurdere å kompensere denne kostnadsøkningen helt eller delvis ved å redusere lønnsreguleringen i 2022.
Pensjon fra første arbeidsdag
Stortinget har videre vedtatt å fjerne gjeldende minstekrav til alder og stillingsbrøk i private tjenestepensjonsordninger og erstatte disse med en regel om at ansatte skal meldes inn i pensjonsordningen når lønnsnivået overstiger grensen for rapporteringspliktig lønn til skattemyndighetene via a-ordningen. I dagens regelverk for bedrifter med innskuddspensjon kan arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere som jobber mindre enn 20 prosent stilling unntas fra pensjonsopptjening. Denne grensen blir nå redusert fra 20 til 13 år.
Sesongarbeidere
I dag kan pensjonsavtalen fastsette at sesongansatte bare skal meldes inn i ordningen hvis det er jobbet minst 20 prosent stillingsandel i hvert av de tre siste årene. Stortinget vedtok at denne regelen oppheves, og sesongarbeidere må meldes inn hvis de er over 13 år og har hatt inntekt over 1 000 kroner.
Garanterte pensjonsprodukter
Stortinget vedtok å åpne for at pensjonsleverandører kan tilby fripoliseinnehavere en kompensasjon for verdien av rentegarantien ved konvertering av ordinære fripoliser til fripoliser med investeringsvalg (FMI). Kompensasjonen skal reflektere verdien av rentegarantien på avtaletidspunktet, basert på realistiske forutsetninger om fremtidig renteutvikling. Kompensasjonen skal tilføres investeringsporteføljen tilknyttet fripoliseinnehaveren. Pensjonsinnretningen er underlagt strenge krav til informasjon ved slik konvertering.
Det kan fastsettes i regelverket at alderspensjon skal opphøre eller settes ned ved fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt minst i 10 år. Utbetalingstiden for opphørende og livsvarige ytelser kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag folketrygdens grunnbeløp. Medlemmet kan kreve at utbetalingstiden for opphørende og livsvarige ytelser settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Medlemmet og pensjonsinnretningen kan avtale at opphørende og livsvarige ytelser settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Det ble vedtatt at dersom opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon er mellom 50 og 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan medlemmet kreve at premiereserven og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger blir overført til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale.
Behandling i styringsgruppen
Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15 eller flere medlemmer skal ha en styringsgruppe på minst tre personer, hvorav minst en av personene skal velges av og blant medlemmene. Endringer i regelverket skal behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres. Dette gjelder også for de ovennevnte endringene.
Ikrafttredelse
De ovennevnte endringene innføres med virkning fra 1. januar 2022. Det ble vedtatt en rimelig overgangsperiode, slik at pensjonsordningene må være tilpasset de nye reglene innen 30. juni 2022. NHO har gitt uttrykk for at denne overgangsperioden er altfor kort.