Pensjon fra første krone
Spørsmålet om opptjening av pensjon fra første lønnskrone i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) var opposisjonens store sak høsten 2018. Arbeiderpartiet og SV gikk sammen om et forslag om å gi pensjonsopptjening fra første krone. Målet var å få med seg KrF og skaffe flertall i Stortinget for forslaget. Ap og SV mener forslaget skal gi bedre pensjon for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter.
Urettferdig
LO-leder Hans Christian Gabrielsen har gitt klart uttrykk for at dagens tjenestepensjonsordning i privat sektor er blodig urettferdig og at Ap og SV fortjener ros for forslaget. Gabrielsen hadde gode forhåpninger om at KrF og Senterpartiet sikret flertall for forslaget fra Ap og SV.
Statsminister Erna Solberg og NHO advarer
Statsminister Erna Solberg advarte allerede i fjor sommer mot å røre OTP:
– Arbeidet med pensjonsreformen har vært krevende helt fra det startet under Bondevik II, og det var krevende under Stoltenberg II. Nå vil reformen bli krevende å stå ved, når endringene blir merkbare for den enkelte. Derfor er det særlig viktig å ikke endre på det som er en bærebjelke i det bærekraftige velferdssamfunnet, for kortsiktig politisk gevinst, sa hun i juni.
NHO er i likhet med statsministeren imot forslaget.
– Et pensjonssystem må stå seg over tid, og vi kan ikke flikke på enkeltelementer. At det ikke skulle være obligatorisk tjenestepensjon fra første krone, var en del av en nøye uttenkt helhet i et bredt politisk forlik.
Enighet mellom partene
Flertallet i finanskomiteen på Stortinget – de fire regjeringspartiene – avviste torsdag 31. januar både forslaget fra Ap og SV om å innføre pensjon fra første krone og Senterpartiets forslag om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal komme med forslag som sikrer mer rettferdig pensjon for lavinntektsgrupper og ivaretar prinsippet om pensjon fra første krone.
– Det vil være uryddig av Stortinget å ta stilling til den ene parts krav og pålegge den andre part betydelige merkostnader uten at dette er en del av en enighet i et lønnsoppgjør eller annen form for enighet mellom partene i arbeidslivet. Det vil også kunne undergrave trepartssamarbeidet, heter det i merknadene fra de fire borgerlige partiene.
– Vi har forståelse for at arbeidstakere vil ha mest mulig pensjon, og er åpen for å se på tilpasninger i dagens system, legges det til.
Flertallet understreker at det er Stortinget som lovfester endringer i pensjonssystemet, men at det er tradisjon for at dette enten blir gjort ved brede forlik i Stortinget eller ved at partene i arbeidslivet i forbindelse med et lønnsoppgjør er blitt enige om å be myndighetene foreta eller utrede endringer.
Mindretallets syn
Torsdag 7. februar kommer saken til Stortinget. Det vil da formodentlig bli varslet et forslag som innebærer at det settes ned et partssammensatt utvalg i tråd med regjeringsplattformen, som skal vurdere saken.
Mindretallet, bestående av Ap, SV, MDG og Rødt, viser i sine merknader til at dagens lovverk for tjenestepensjoner i privat sektor bør tilpasses prinsippene i ny folketrygd.
Derfor mener de fire opposisjonspartiene at forslaget om at arbeidstakere skal få pensjon fra første krone er en logisk oppfølging av pensjonsreformens prinsipp om at all inntekt skal gi pensjon, sammen med blant annet fjerningen av 20-årsgrensen og kravet om minst 20 prosent stillingsbrøk.
– Pensjon fra første krone vil gi en bedre sosial profil enn dagens ordning. Når lønn under 1G (p.t. kr 96 883) unntas fra opptjening i tjenestepensjon, kommer de med høy lønn forholdsmessig bedre ut enn de med lavere lønn, påpekes det.
Regjeringsplattformen
Det var ventet at flertallet i finanskomiteen ville støtte seg til Senterpartiets forslag om å sette ned et partssammensatt utvalg med tanke på å innføre pensjon fra første krone, til tross for at det ble lite godt mottatt i opposisjonen og i fagbevegelsen.
Senterpartiet kom imidlertid med et endringsforslag til sitt eget forslag, som spisser formuleringen om at et partssammensatt utvalg skal komme med et forslag som skal sikre rettferdig pensjon for lavinntektsgrupper som ivaretar prinsippet om pensjon fra første krone.
Argumentasjon for fjerning av det såkalte bunnfradraget på 1G
Komiteens medlemmer fra Ap, SV, MDG og Rødt mener dagens lovverk for tjenestepensjoner i privat sektor bør tilpasses prinsippene i ny folketrygd. Disse medlemmer mener derfor forslaget om at arbeidstakere skal få pensjon fra første krone, fjerning av 20-årsgrensen og krav om minst 20 prosent stillingsbrøk samt at 12-måneders-regelen for medlemskap fjernes er en logisk oppfølging av pensjonsreformens prinsipp om at all inntekt skal gi pensjon.
Disse medlemmer viser til at når lønn under 1G unntas fra opptjening i tjenestepensjon, kommer de med høy lønn forholdsmessig bedre ut enn de med lavere lønn. Lønn under 1G gir 0 kroner i sparing til pensjon, en lønn på 4G vil gi 1,5 prosent, mens lønn på 12G betyr at 1,83 prosent settes av til pensjonssparing, dersom bedriften bruker den fastsatte minstesatsen på 2 prosent. I tillegg viser tall framlagt i høringen at de fleste bedrifter som har avtale om høyere sats ikke gjør fratrekk for 1G ved beregning av pensjonssparingen. Noen utnytter adgangen til høyere innskudd for inntekt over 7,1G, samtidig som lovens minimumsgrenser ellers følges. Dette bryter med prinsippet om forholdsmessighet, som krever at det ikke skal gis høyere pensjon til høytlønte.
Årsaken til at bunnfradraget ble innført
Ved innføring av lov om innskuddspensjon i 2001 hadde loven vilkår om at maksimale satser for opptjening av pensjon var 5 prosent av lønn mellom 2G og 6G og 8 prosent mellom 6G og 12G. Loven åpnet altså ikke for at det kunne betales innskudd for de første 2G i lønn (p.t. kr 193 766). Årsaken til dette var at alderspensjonen fra folketrygden på den tid alene ga relativt høye ytelser for lavtlønte, og myndighetene ønsket ikke at sum pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skulle overstige 2/3 av pensjonsgrunnlaget. Ved en lønn på eksempelvis kr 260 000, ville folketrygden på den tid alene sikre en pensjon på ca. 67 prosent av lønn. Ved innføring av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006, ble bunnfradraget senket fra 2G til 1G.
I etterkant av dette, har det fra 2011 blitt innført en ny opptjeningsmodell i folketrygden hvor pensjonsopptjeningen skal skje fra første lønnskrone. Dette har også blitt fulgt opp i lov om tjenestepensjon, som trådte i kraft med virkning fra 2014, men som åpner for at pensjonsplanen kan ha et bunnfradrag på 1G. I lovforslag til ny offentlig tjenestepensjon, som Stortinget sannsynligvis vil behandle i 2019, er det også lagt til grunn at opptjening skal skje fra første lønnskrone uten bunnfradrag.