Regjeringen, LO, YS, Unio og Akademikerne er enige om et forslag til ny pensjonsordning for statlig og kommunalt ansatte. Sent natt til lørdag landet partene et forslag til ny pensjonsordning for 800 000 ansatte i stat og kommune. Det skal nå til uravstemning.
Dette ble partene enige om:
- Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden. AFP for ansatte i offentlig sektor legges således om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning, som kommer i tillegg til folketrygden.
- Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening.
- Pensjonen skal som hovedregel tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.
- Den nye ordningen gjelder for de som er født i 1963 eller senere. De eldre årskullene beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp i dagens ordning.
- Ordningen innføres fra 2020.
- «Betinget tjenestepensjon» innføres, som skal gi en sikkerhet for pensjonen for de som ikke kvalifiserer til AFP.
- Alle år fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
- Opptjeningssatsen (grunnsatsen) er på 5,7 prosent i inntektsintervallet 0 til 12 G og med en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1 til 12 G.
- Opptjeningen samles i en pensjonsbeholdning, som i opptjeningstiden reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
- Ved uttak av alderspensjon beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall.
- I utbetalingstiden reguleres pensjonen som i folketrygden med lønnsveksten i samfunnet med et beregnet fradrag på 0,75 prosent.
- Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn for kullene 1963-1966. For ansatte født i 1967 eller senere er det vanlige kvalifikasjonsregler for AFP, altså innenfor ordningen sju av de siste ni år.
- Det innføres et overgangstillegg (også kalt slitertillegg) for årskullene 1963 til 1970 i alderen 62 til 67 år. Det krever 40 års tjenestetid for fullt tillegg. Tillegges trappes også ned kull for kull.
- Den gis individuell garanti til kullene 1959-1962 som er en andel av garantitillegget som allerede gjelder for kullene til og med 1958. Dette trappes ned fra 90 prosent av tillegget for 59-kullet til 60 prosent for 62-kullet. Kullene 1963 til 1967 får også et tillegg dersom de har opptjening før 2011.
- Sentrale prinsipper av samordningsreglene videreføres, og det innføres et tillegg som skal sikre at ingen blir null-pensjonister (altså har betalt inn til tjenestepensjonsordningen i yrkeslivet uten å få utbetaling fra den som pensjonist).
- Uføre skal få et godt samlet pensjonsnivå, og en del spørsmål utsettes til etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet skal utføres i samarbeid mellom partene.
- De som har særaldersgrenser etter dagens regler skal sikres nødvendig forutsigbarhet. Hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, og hva denne skal være, avklares i en senere prosess.
Individuell garanti
Personer født senest i 1958 har fått en individuell garanti som sikrer dem 66 prosent samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning, gitt full opptjeningstid. Garantien oppfylles ved at det gis et garantitillegg til alderspensjonen.
Det videreføres en individuell garanti for årskullene 1959–1962 ved at disse årskullene får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdet mellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet opptjeningstid, maksimalt kravet til full opptjeningstid. Garantitilleggene trappes også ned med årskull, slik at 1959-kullet får 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.
Også årskullene 1963–1967 gis et beregnet tillegg til pensjonen dersom de har opptjening før 2011.
NIP vurderer tilbudet til offentlig ansatte som meget godt
NIP er av den oppfatning at offentlig ansatte har fått et meget godt tilbud, og som viser at Regjeringen har strukket seg langt for å få på plass en ny pensjonsordning i offentlig sektor. Det ville forundre oss dersom offentlig ansatte takket nei til denne ordningen.
De nye ordningene vil gi offentlig ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Offentlig ansatte vil ha samme mulighet som ansatte i privat sektor til å opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker.
Offentlig ansatte får en god AFP-ordning, med livsvarige pensjonsytelser, som er bedre enn den som ble opprettet i privat sektor i 2011 ved tilpasningen til ny pensjonsreform. Dette kan sette et press på å forbedre AFP-ordningen i privat sektor.
Opptjeningssatsen i ny tjenestepensjonsordning på 5,7 prosent av for inntekter fra 0 til 12 G ligger nært opp til maksimalsatsene i tjenestepensjonsloven som utgjør 7 prosent. Tilleggssatsen på 18,1 prosent for inntekter fra 7,1 til 12 G er lik og tilsvarer opptjeningen i folketrygden fra 0 til 7,1 G. Ordningen benevnes en «påslagsmodell», men har svært mange likhetstrekk med en hybridpensjonsordning etter tjenestepensjonsloven med garantert lønnsregulering av pensjonsbeholdningen i opptjeningstiden.
Pensjonsforslaget koster 10 – 12 milliarder mer i året
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) var svært godt fornøyd med at det ble enighet om en ny ordning som kan sendes ut til medlemmene for uravstemning. Dette er ikke på noen som helst slags måte en sparereform, så en 10-12 milliarder kroner må man bare regne med at det koster årlig, sier Hauglie.
Endelig frist for å melde tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) er satt til 1. juli 2018.
For mer informasjon, vennligst kontakt administrerende direktør Geir Tore Nygaard.