Finansdepartementet har nylig sendt på høring forslag til endringer i innskuddspensjonsloven, som vil åpne for at arbeidstaker kan samle sin pensjonskapital på én pensjonskonto
(egen pensjonskonto). Det foreslås at pensjonskontoen enten kan inngå i arbeidsgivers pensjonsordning eller opprettes hos en annen pensjonsleverandør som arbeidstakeren velger selv. Arbeidstaker skal ha rett til å overføre tidligere pensjonskapital og tidligere individuell sparing til denne kontoen, men må selv betale kostnadene ved å forvalte tidligere oppspart kapital. Arbeidsgiver skal som i dag betale for kostnadene som gjelder arbeidstakers opptjening i nåværende arbeidsforhold. Målsettingen med egen pensjonskonto er mer pensjon for pengene.
Det foreslås også å oppheve regelen i innskuddspensjonsloven om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg opptjent pensjonskapital.
Bakgrunn for lovforslaget
I forbindelse med meklingen i frontfaget mellom Fellesforbundet/LO og Norsk Industri/NHO i lønnsoppgjøret 2016 sendte Riksmekleren en henvendelse til statsministeren om at partene ønsket et lovarbeid med sikte på å modernisere pensjonsordningene i privat sektor. Statsministeren svarte at regjeringen var innstilt på å utrede behovet for tilpasninger i regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. En arbeidsgruppe med medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet har foretatt en utredning og leverte sin rapport i desember 2016.
Arbeidsgruppen utredet for det første om arbeidstaker i en bedrift med innskuddspensjonsordning bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto hos en selvvalgt pensjonsleverandør (egen pensjonskonto). Hver gang arbeidstaker slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjonsordning, utstedes det i dag et pensjonskapitalbevis for den kapitalen arbeidstakeren har opptjent gjennom ansettelsesforholdet, forutsatt at arbeidsforholdet har vart lenger enn 12 måneder. Kostnadene ved å forvalte pensjonskapitalbevis må arbeidstaker selv betale. Arbeidsgruppen viste til at det kan ligge betydelige kostnadsbesparelser i å samle tidligere opptjent pensjonskapital fra pensjonskapitalbevis på én pensjonskonto. Samling av pensjonskapital på én konto vil også kunne bidra til at arbeidstaker får bedre oversikt over egen pensjonsopptjening.
Krav til samtykke, informasjon mv.
Et spørsmål er om samling av pensjonsmidler på egen pensjonskonto skal være obligatorisk eller valgfritt. Valgfrihet er i utgangspunktet et gode. Det bør etter departementets vurdering ikke overlates til arbeidstaker selv å ta initiativet til å kreve at pensjonskapitalen samles på én konto. Departementet foreslår derfor at arbeidstakeren skal kunne reservere seg mot at midlene samles på konto hos arbeidsgiver. Det foreslås at arbeidsgivers pensjonsleverandør skal gi informasjon til arbeidstaker om at pensjonsmidlene fra tidligere opptjening vil bli overført til arbeidstakers pensjonskonto med mindre arbeidstaker gir beskjed om at han eller hun ikke ønsker dette (negativt samtykke). Det må samtidig informeres om hva samling av midlene innebærer, hvilke kostnader som vil påløpe for arbeidstaker mv. Departementet antar at informasjon om at midlene samles, med mindre arbeidstaker reserverer seg, må gis ved hver ny ansettelse i en bedrift som har innskuddspensjonsordning.
Deling av kostnader
Det foreslås at arbeidsgiver, som i dag, skal dekke forvaltningskostnadene knyttet til den opptjening som gjøres i nåværende arbeidsforhold. Arbeidstaker skal, som i dag, dekke forvaltningskostnadene knyttet til tidligere opptjening og individuell sparing. Når det gjelder administrasjonskostnader, foreslår departementet at arbeidsgiver betaler for disse for ordningen samlet.
Etter departementets vurdering bør det være kostnadsnøytralt for arbeidsgiver om arbeidstaker velger å være tilsluttet den kollektive ordningen eller velger en egen pensjonsleverandør. Departementet antar derfor at arbeidsgiver bør dekke de kostnadene arbeidsgiver uansett ville ha hatt dersom arbeidstaker hadde valgt standardløsningen. Dette betyr at arbeidsgiver skal dekke kostnader til forvaltning av pensjonskapital arbeidstakeren har opptjent i arbeidsforholdet, etter samme sats som arbeidsgiver betaler i den kollektive ordningen. Arbeidstaker må dekke eventuelle merkostnader til forvaltning av disse midlene. Tilsvarende bør en eventuell besparelse som følge av at forvaltning i den selvvalgte institusjonen er billigere enn i den kollektive ordningen tilfalle arbeidstaker. Arbeidstaker bør videre dekke forvaltningskostnader knyttet til tidligere opptjent pensjonskapital, samt administrasjonskostnader knyttet til sin avtale.
Gjennomføring av ordning med selvvalgt leverandør
Dersom arbeidstaker velger egen leverandør som skal forvalte aktiv opptjening, legger departementet til grunn at arbeidsgivers pensjonsleverandør må beregne riktig innskudd og overføre dette til arbeidstakers pensjonsleverandør. Arbeidsgivers leverandør må innhente informasjon fra arbeidstakers leverandør om saldo for det som er opptjent i arbeidstakers aktive del. Basert på dette skal arbeidsgiver eller arbeidsgivers leverandør beregne hva det ville kostet å forvalte midler hos arbeidsgivers leverandør. Arbeidsgivers leverandør skal innkreve disse kostnadene fra arbeidsgiver og overføre disse til arbeidstakers leverandør. Arbeidstakers leverandør skal deretter fakturere sine administrasjonskostnader og eventuelle merkostnader for forvaltning, til arbeidstaker. Dersom arbeidstakers leverandør er billigere enn arbeidsgivers leverandør, skal differansen tilbakeføres til arbeidstaker.
Finans Norge har påpekt at et slikt system vil kunne være praktisk gjennomførbart på sikt, men vil gi betydelig kompleksitet og bli betydelig mer kostbart totalt sett, herunder som følge av økt administrasjon og operasjonelle kostnader. NIP antar at dette blir et sentralt spørsmål i høringen.
Krav til informasjon og rådgivning
Det er viktig at arbeidstaker får informasjon om kostnadene ved å samle sine pensjonsmidler på en egen konto hos selvvalgt leverandør, mulighetsrommet for investeringsprofil mv. Dette er informasjon som den valgte institusjonen må gi forut for avtaleinngåelsen. Departementet foreslår at institusjonen, før avtale inngås, skal opplyse om samtlige kostnader knyttet til avtalen og om binding av pensjonskapitalen i avtaleperioden. Institusjonen skal gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon og størrelsen av midlene. Når arbeidstaker har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon, skal institusjonen gi råd om risikoreduserende tiltak.
Økonomiske konsekvenser
Forslaget om å samle pensjonskapital på én pensjonskonto kan gi reduserte kostnader. Effekten er usikker, men kan, med utgangspunkt i prisopplysningene fra arbeidsgrupperapporten, samlet være i størrelsesorden inntil 800 mill. kr årlig, i hovedsak som følge av reduserte kostnader
(og dermed økt pensjon) for pensjonskapitalbevis for arbeidstakerne. Den beregnede kostnadsreduksjonen utgjøres av om lag 500 mill. kr i reduserte årlige administrasjonskostnader, samt om lag 300 mill. kr i reduserte forvaltningskostnader.
Unntak og høringsfrist
Forslaget om å samle pensjonskapital på én pensjonskonto vil ikke omfatte pensjonssparing fra ytelsespensjonsordninger (fripoliser), hybridpensjonsordninger (pensjonsbevis), offentlige pensjonsordninger (oppsatte rettigheter) og ny IPS (individuell pensjonssparing). Departementet vil komme tilbake med forslag av samling av pensjonsmidler fra hybridordninger på et senere tidspunkt.
Forslaget er sendt ut på høring 21. november 2017 med høringsfrist til 21. februar 2018. NIP vil levere høringsuttalelse. Les hele høringsbrevet her.