Nye regler om alderspensjon til ansatte i offentlig sektor

De nye ordningene vil gi offentlig ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Offentlig ansatte vil ha samme mulighet som ansatte i privat sektor til å opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker.

Arbeids- og sosialdepartementet la 10. april frem Prop. 87 L (2018-2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon i offentlig sektor).

 

NIP, og flere sentrale høringsinstanser, oppfatter det foreslåtte regelverket som svært komplisert. Vi har i dette Nyhetsbrevet derfor bevisst valgt å gi en relativt fyldig oppsummering av innholdet i proposisjonen.

 

Proposisjonen foreslår nye regler om alderspensjon til ansatte i offentlig sektor. Lovforslaget inneholder også overgangsregler fra dagens ordning til den nye. Proposisjonen er en oppfølging av avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om en ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.

 

De nye reglene om opptjening av alderspensjon i folketrygden (påslagspensjon) gjelder fullt ut fra og med 1963-kullet. Årskullene fram til og med 1953-kullet tjener opp hele pensjonen som en ytelse etter tidligere opptjeningsregler (bruttopensjon). Nye opptjeningsregler i folketrygden fases gradvis inn for årskullene 1954-1962. Alderspensjonen for disse årskullene beregnes dermed dels etter gamle opptjeningsregler og dels etter nye.

 

De nye ordningene vil gi offentlig ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Offentlig ansatte vil ha samme mulighet som ansatte i privat sektor til å opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker.

 

Modernisering av offentlig pensjon fra 2011

Alderspensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene er i dag brutto, samordningspliktige pensjoner. Bruttopensjonen definerer hvor høy samlet pensjon ordningen garanterer, og bidraget fra tjenestepensjonen beregnes ved at det gjøres et fradrag (samordning) for alderspensjon fra folketrygden. For en gitt bruttopensjon, blir bidraget fra tjenestepensjonen lavere jo mer man får fra folketrygden, og omvendt. Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden, noe som gjør at samlet pensjon i de aller fleste tilfeller er høyere enn bruttopensjonen. At deler av folketrygden holdes utenom samordningen, kalles gjerne samordningsfordeler.

 

Som følge av Stortingets pensjonsforlik 26. mai 2005 og avtalen i lønnsoppgjøret i 2009, er det fra 1. januar 2011 innført levealdersjustering av alderspensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Videre er samordningsreglene tilpasset slik at alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fleksibelt fra 62 år, med nøytrale uttaksregler og levealdersjustering. Også nye reguleringsbestemmelser er innført for offentlig tjenestepensjon, og alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. Det er gitt en individuell garanti til personer født i 1958 eller tidligere. For personer med full opptjeningstid innebærer garantien at samlet pensjon ikke blir lavere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering og samordning når pensjonen tas ut ved 67 år eller senere.

 

Dersom levealdersjustering i folketrygden og offentlig pensjon ikke hadde blitt gjennomført, ville utgifter til alderspensjon nødvendiggjort kraftige skatteøkninger i kombinasjon med store kutt i utgifter til andre formål.

 

Innføring av påslagspensjon fra 2020

Det foreslås nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning for personer født fra og med 1963. Opptjening etter de nye opptjeningsreglene skal skje fra 1. januar 2020. Den nye alderspensjonsordningen omtales heretter som påslagspensjon. Departementet foreslår at følgende hovedvilkår skal gjelde for påslagspensjonen:

 

  • Opptjeningen skal utgjøre 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G og i tillegg 18,1 prosent av pensjonsgrunnlag mellom 7,1 G (p.t. 687 869 kroner) og 12 G (p.t. 1 162 596 kroner). Opptjening mellom 7,1 G og 12 G utgjør således 23,8 prosent av pensjonsgrunnlaget i dette lønnsintervallet.
  • Det foreslås også at det skal gis opptjening i visse andre tilfeller, blant annet der et medlem har fratrådt med uførepensjon.
  • Alle år i jobb frem til og med den måned et medlem fyller 75 år skal gi pensjonsopptjening.
  • Det foreslås at opptjeningen skal akkumuleres i en beholdning, som danner grunnlaget for å beregne årlig pensjon. Pensjonsbeholdningen skal reguleres årlig med lønnsveksten (endringen i folketrygdens grunnbeløp) frem til pensjonsuttak på samme måte som i folketrygden.
  • Det foreslås at påslagspensjon skal kunne tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år.
  • Ved uttak deles beholdningen med folketrygdens delingstall som reflekterer forventet utbetalingstid.
  • Alderspensjon under utbetaling skal reguleres årlig 1. mai i samsvar med lønnsveksten (G-regulering) og deretter fratrekkes 0,75 prosent på samme måte som i folketrygden.
  • Det foreslås at påslagspensjon kan tas ut helt eller delvis. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.
  • Det foreslås at pensjonsgraden kan endres en gang i året, og at det ellers gis mulighet til å ta ut full pensjon og til å stanse uttaket.
  • For å unngå lave utbetalinger, foreslås det at årlig påslagspensjon minst må utgjøre 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp for at det gis mulighet for gradert uttak.
  • Det foreslås at påslagspensjon skal kunne kombineres med arbeid uten at pensjonen blir avkortet.
  • De som har minst ett års samlet tjenestetid, får en oppsatt rett til påslagspensjon (i dag gjelder minstekrav på tre år, dersom et medlem fratrer før pensjonering).

 

Matrisen nedenfor viser pensjonsopptjening i kroner og i prosent av pensjonsgrunnlaget ved pensjonsgrunnlag kr 400 000 til kr 1 162 596 (12 G):

 

 

Påslagspensjonen har svært mange likhetstrekk med hybridpensjon etter tjenestepensjonsloven med garantert regulering av pensjonsbeholdningen i opptjeningstiden i samsvar med alminnelig lønnsvekst (G-regulering). Hybridpensjon er imidlertid en mer fleksibel produktløsning hvor medlemmene som en hovedregel tilbys investeringsvalg.

 

NHO gir i sin høringsuttalelse til høringsnotatet av 17. oktober 2018 uttrykk for at man i offentlig sektor har avtalt å legge seg på et pensjonsnivå som svært få bedrifter i privat sektor kan unne seg.

 

Betinget tjenestepensjon

Det foreslås regler for en ytelse som omtales som betinget tjenestepensjon for personer født i 1963 eller senere. Opptjening av betinget tjenestepensjon skal skje fra 1. januar 2020. Det foreslås at følgende hovedvilkår skal gjelde for betinget alderspensjon:

 

  • Det foreslås at kun medlemmer som ikke har rett til privat eller offentlig Avtalefestet pensjon (AFP), gis betinget tilleggspensjon som et tillegg til alderspensjonen.
  • Det foreslås at betinget tjenestepensjon skal tjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til og med det året en fyller 61 år.
  • Det foreslås at opptjeningen akkumuleres i en beholdning.
  • Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
  • Ved uttak beregnes den årlige pensjonen ved å dele den betingede beholdningen med folketrygdens delingstall.
  • Ved uttak av betinget tjenestepensjon etter 70 år, legges delingstallet ved 70 år til grunn.
  • Det foreslås at betinget tjenestepensjon ikke kan tas ut gradert eller stanses etter uttak.
  • Departementet foreslår at betinget tjenestepensjon reguleres i tråd med alderspensjon fra folketrygden både i opptjeningstiden og i utbetalingstiden.

 

Overgangstillegg

Det foreslås regler for et overgangstillegg som skal gjelde for årskullene 1963-1970. Det foreslås at følgende hovedvilkår skal gjelde for overgangstillegget:

 

  • Overgangstillegget skal utgjøre 0,15 G for 1963-kullet. For hvert påfølgende årskull skal tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng, slik at fullt tillegg for 1964-kullet er 87,5 prosent av 0,15 G, 75 prosent for 1965-kullet osv., se matrisen nedenfor.
  • Tillegget skal gis i alderen fra 62 til 67 år til dem som fratrer fra medlemspliktig stilling før 67 år.
  • For å få et fullt tillegg kreves det 40 års tjenestetid, og for å få et delvis tillegg kreves det minst 15 års tjenestetid. For personer med tjenestetid mellom 40 og 15 år gis tillegget forholdsmessig ved at fullt tillegg multipliseres med en brøk hvor tjenestetid er telleren og 40 år er nevneren.
  • Tillegget skal ikke levealdersjusteres eller avkortes mot eventuell arbeidsinntekt.
  • Overgangstillegget skal reguleres årlig per 1. mai hvert år i takt med grunnbeløpet.

 

Matrisen nedenfor viser overgangstillegg for årskullene 1963 til 1970, basert på gjeldende G kr 96 883:

 

 

Tillegg til alderspensjonen for årskullene 1963-1967

Det foreslås regler for et tillegg til pensjonen for årskullene 1963-1967 som har opptjening før 2011, som omtales som 2011-tillegg. Det foreslås at følgende hovedvilkår skal gjelde for tillegget:

 

  • Det foreslås at et fullt 2011-tillegg skal utgjøre 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte bruttopensjonen multiplisert med en brøk hvor opptjeningstid før 2011 er telleren og 30 år er nevneren.
  • Tillegget skal trappes ned med årskull slik at 1963-kullet får 100 prosent av et fullt tillegg, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av et fullt tillegg.
  • Tillegget skal ikke levealdersjusteres, men utformes nøytralt, slik at årlig utbetaling blir lavere ved uttak før 67 år og høyere ved uttak etter 67 år.
  • Det foreslås at tillegget utbetales samtidig med oppsatt bruttopensjon.
  • 2011-tillegget skal reguleres per 1. mai med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.
  • Departementet foreslår at tillegget kommer til utbetaling ved uttak av oppsatt pensjon, og at det ikke kan graderes eller stanses.
  • Tillegget opphører ved måneden etter måneden et medlem døde, men skal løpe ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle.
  • Tillegget skal ikke avkortes mot eventuell arbeidsinntekt.

 

Alderspensjon opptjent før 2020 for personer født fra og med 1963

Det går fram av pensjonsavtalen av 3. mars 2018 at de som er født i 1963 eller senere, og som har opptjening i bruttoordningen, skal få en oppsatt pensjon fra denne ordningen når de starter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Det går videre fram at de som er født i 1963 eller senere skal kunne ta ut den oppsatte bruttopensjonen fleksibelt fra 62 år. Ved uttak av oppsatt bruttopensjon før 67 år, skal det skje en foreløpig samordning. Det skal ikke samordnes med opptjening i folketrygden etter 67 år.

 

Departementet foreslår at det presiseres at medlemmer med tjenestetid før 2020 får en oppsatt pensjonsrett for tiden før 2020 dersom samlet opptjeningstid, dvs. både tid før og etter 2020, er minst tre år.

 

Departementet opprettholder forslaget om at det skal gjøres en foreløpig samordning ved uttak før 67 år, og at det skal forskutteres folketrygdopptjening i det foreløpige samordningsfradraget. Departementet foreslår at oppsatt bruttopensjon kan tas ut tidligst fra måneden etter fylte 62 år, men at den ikke kan tas ut gradert eller stanses. Dette reduserer kompleksiteten vesentlig. Departementet foreslår videre at ved uttak av bruttopensjon før 67 år, skal årlig pensjon beregnes på nytt fra 67 år. Dersom forskuttert folketrygdopptjening overstiger faktisk folketrygdopptjening, skal tjenestepensjonen settes opp. Dersom forskuttert folketrygdopptjening er lavere enn faktisk folketrygdopptjening, skal tjenestepensjonen settes ned.

 

Det har ikke kommet merknader til forslagene om at årlig pensjon fra en oppsatt bruttopensjon framkommer ved å dividere pensjonen på et justeringstall og at justeringstallene fastsettes ved å dividere folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet på 13,42. Departementet viser til at dette vil ivareta både levealdersjustering av alderspensjon opptjent før 2020 og at uttaksreglene er nøytralt utformet.

 

Dagens AFP i offentlig sektor

Dagens AFP i offentlig sektor er en ren tidligpensjonsordning som, etter særskilte regler, utbetales i alderen 62-67 år. AFP gis bare til dem som går av før fylte 67 år.

 

For å ha rett til offentlig AFP, må en være ansatt i en offentlig virksomhet når pensjonen skal tas ut. Offentlig AFP før 65 år omtales gjerne som «folketrygdberegnet AFP», som tilsvarer ugradert uførepensjon etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, pluss et AFP-tillegg på 20 400 kroner.

 

Fra 65 år beregnes AFP på samme måte som brutto alderspensjon. Ytelsen skal likevel minst tilsvare folketrygdberegnet AFP. AFP avkortes dersom arbeidsinntekten overstiger 15 000 kroner. I kommunal sektor avkortes AFP for arbeidsinntekt fra 65 år som for brutto alderspensjon.

 

Ny AFP i offentlig sektor

Dagens AFP for ansatte i offentlig sektor legges om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning, som kommer i tillegg til folketrygden. De som er født i 1962 eller tidligere skal beholde dagens AFP-ordning.

 

Ansatte født i 1963 eller senere skal ha en ny AFP-ordning som er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor. Det forutsettes at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor og omvendt.

 

Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn. Ansatte født 1963-1966 som på uttakstidspunktet ikke fyller vilkårene for ny AFP, kan likevel innvilges ny AFP i offentlig sektor dersom tjenestetiden er minst ti år og vedkommende har vært ansatt i en virksomhet med offentlig AFP, se krav angitt i matrisen nedenfor:

 

 

Ansatte født i 1967 eller senere har ordinære kvalifikasjonsregler, sju av siste ni år.

 

AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. Årlig AFP-opptjening samles opp i en pensjonsbeholdning, og årlig AFP-pensjon beregnes ved å dividere beholdningen på folketrygdens delingstall ved uttak av AFP-pensjon. AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse. Ny AFP skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

 

Arbeidstakerorganisasjonene mener departementet snarest må følge opp med lovfesting av ny AFP. De uttaler at det ikke er en holdbar situasjon hvis det samlede regelverket for AFP ikke er avklart innen kort tid. Organisasjonene viser til at det er viktig med regelverksavklaringer som sikrer at mobiliteten mellom offentlig og privat sektor med AFP er fullt ut ivaretatt fra 1. januar 2020, og at det ikke oppstår usikkerhet om dette.

 

SPK viser til at de uavklarte spørsmålene om organiseringen av ny AFP og forholdet til privat sektor må avklares så fort som mulig, slik at tjenestepensjonsordningene kan planlegge og implementere endringer. 1963-årskullet kan ta ut AFP fra 2025. Det kan virke lenge til 2025, men det er behov for en så tidlig avklaring som mulig.

 

Videre må finansieringen av den nye AFP-ytelsen avklares. Dette er spesielt viktig for tjenestepensjonsleverandørene.

 

Nedenfor vises et eksempel for beregning av årlig alderspensjon:

 

 

Lønnsoppgjøret 2009 og tilpasning i offentlig tjenestepensjon fra 2011

I tariffoppgjøret våren 2009 ble det avtalt at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor skulle videreføres, men med nødvendige tilpasninger til de vedtatte endringene i folketrygden.

 

En individuell garanti for årskullene til og med 1958-kullet sikrer personer med full opptjeningstid en pensjon på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år. Det vil si at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen, etter levealdersjustering og samordning, skal utgjøre minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, under forutsetning om at pensjonene er tatt ut samtidig. Blir samlet pensjon lavere enn det garanterte nivået, skal det utbetales et garantitillegg fra tjenestepensjonsordningen som sikrer at samlet pensjon blir lik det garanterte nivået. For personer med mindre enn full opptjeningstid, skal den individuelle garantien gjelde forholdsmessig. Garantien gjelder, ifølge avtalen fra tariffoppgjøret 2009, medlemmer som pr. 1. januar 2011 hadde 15 år eller mindre igjen til 67 år, det vil si de som er født i 1958 eller tidligere.

 

Individuell garanti for årskullene 1959-1962

Personer født senest i 1958 har fått en individuell garanti som sikrer dem 66 prosent samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning, gitt full opptjeningstid. Garantien oppfylles ved at det gis et garantitillegg til alderspensjonen.

 

Det foreslås regler for individuell garanti for årskullene 1959-1962. Det foreslås at det videreføres en individuell garanti for disse årskullene ved at disse får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdet mellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet opptjeningstid. Garantitilleggene skal trappes ned med årskull, slik at 1959-kullet får 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent av tillegget.

 

Særaldersgrenser

Partene har som mål å avtale en langsiktig pensjonsløsning for personer med særaldersgrense senest 1. november 2019. Tidligpensjonen skal beregnes på samme måte som i dag, dvs. som 66 prosent av pensjonsgrunnlaget justert for tjenestetid, og innvilges etter samme regler som i dag.

 

Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at det også i framtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrense. Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper. De som har særaldersgrenser etter dagens regler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet.

 

Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er født før 1963, beholder dagens regler, dvs. særaldersgrensen og retten til særalderspensjon fram til 67 år.

 

Regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inklusive 85-årsregelen, videreføres.

 

Overføringsavtalen

Overføringsavtalen som ble inngått på starten av 1970-tallet, skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får pensjon som om de har vært medlem av en og samme pensjonsordning. Prinsippet er at siste pensjonsordning som medlemmet hadde pensjonsopptjening i, utbetaler samlet pensjon basert på summen av opptjeningstiden i de enkelte pensjonsordningene.

 

Overføringsavtalen skal videreføres og ha en koordinerende funksjon ved utbetaling av pensjon til personer med opptjente rettigheter fra en offentlig tjenestepensjonsordning.

 

DNB uttaler at gjeldende overføringsavtale ikke vil være nødvendig for det nye tjenestepensjonsproduktet. DNB mener at det vil være uheldig og konkurransehemmende å forvente at en ny pensjonsleverandør skal måtte tilby både ny og gammel tjenestepensjon som en pakkeløsning. I så fall vil det bli så store etableringshindre at KLPs monopol i det forsikrede kommunale tjenestepensjonsmarkedet forventes å sementeres i mange tiår framover. Selv om behovet for overføringsavtale er mindre med det nye tjenestepensjonsproduktet, er departementet uenig i at overføringsavtalen er unødvendig.

 

I en videreført overføringsavtale er det nødvendig å avklare hvordan kostnadene til de nye pensjonselementene skal fordeles mellom leverandørene. Departementet legger til grunn at partene i overføringsavtalen finner hensiktsmessige løsninger både for refusjon og for fordeling av ansvar.

 

Sikringsordningen

For kommunale tjenestepensjonsordninger gjelder i dag Sikringsordningen. Den gir sikkerhet for at pensjonsrettighetene reguleres både i opptjeningsperioden og i utbetalingsperioden. Alle virksomheter tilknyttet kommunal tjenestepensjonsordning, dvs. alle virksomheter som er omfattet av kapittel 4 i forsikringsvirksomhetsloven, betaler inn et årlig tilskudd til Sikringsordningen. I den grad en virksomhet ikke lenger kan betale reguleringspremie og premie for ikke-forsikringsbare ytelser, vil Sikringsordningen betale slik pensjons-premie til pensjonsleverandøren. Ikke-forsikringsbare ytelser knytter seg til tidligpensjonsuttak, bruttogaranti og økte kostnader som følge av regelverksendringer. Dersom overføringsavtalen ikke skulle gjelde for den nye alderspensjonsordningen, vil sikkerheten som ligger i Sikringsordningen opphøre for denne delen. Da må arbeidsgiveren dekke nødvendig premie for å opprettholde det pensjonsnivået regelverket tilsier.

 

Om konkurransen i markedet

Finans Norge mener regelverket for ny pensjonsløsning må legge til rette for at Finans Norges medlemmer kan levere offentlig tjenestepensjon også etter overgangen til nytt regelverk, i et marked med konkurranse.

 

DNB mener at det vil være uheldig og konkurransehemmende å forvente at en ny pensjonsleverandør skal måtte tilby både ny og gammel tjenestepensjon som en pakkeløsning.

 

Storebrand Livsforsikring AS viser til at de tilbød forsikret kommunal tjenestepensjon fram til 2012. De erfarte et ikke-fungerende marked, hvor kommunenes pensjonsanskaffelser bare unntaksvis ble satt på anbud, og hovedregelen var at eksisterende avtaler med KLP ble videreført uten anbudskonkurranse. Storebrand uttaler at innføringen av ny offentlig tjenestepensjon i 2020 kan legge til rette for ny konkurranse i markedet for forsikret kommunal tjenestepensjon. Det nye produktet (påslagsmodellen) er betydelig enklere enn den gamle bruttoordningen, og på mange måter mer lik ordningene som tilbys i privat sektor. Storebrand mener at innføringen av en ny ordning innebærer, både i seg selv og sett sammen med endringene i 2011, en vesentlig endring av kommunenes kontrakter med KLP. Dermed utløses plikt for kommunene til å gjennomføre offentlige anbud etter anskaffelsesregelverket.

 

Departementet viser til at lovforslagene som fremmes i denne proposisjonen ikke har regler om hvem som skal kunne tilby offentlig tjenestepensjon eller hvordan konkurransen i markedet skal eller bør reguleres. Departementet legger til grunn at kommunene selv velger sin pensjonsleverandør innenfor rammen av hovedtariffavtalen og anskaffelsesregelverket.

 

Anslag på økonomiske konsekvenser

Finansieringen av offentlig ansattes pensjonsordninger er ulik for ulike arbeidsgivere, der hovedskillet er om alderspensjonen er fondert, dvs. forhåndsfinansiert, eller ikke. Hovedregelen har vært at alderspensjonen er løpende finansiert når den betales ut i staten (pay as you go), mens den forhåndsfinansieres ved forsikringstekniske premier i kommunene og for øvrige arbeidsgivere.

 

I desember 2016 vedtok Stortinget å innføre premiebetaling også for statlige virksomheter, vedtaket fikk virkning fra 2017. Statlige virksomheter betaler fra og med 2017 en pensjonspremie på 14 prosent av pensjonsgivende lønn, henholdsvis tolv prosent arbeidsgiverandel og to prosent medlemsandel.

 

Pensjonsforpliktelsene for statlige virksomheter fonderes ikke, og det foretas ikke noe forsikringsteknisk oppgjør for å avregne hvorvidt det er betalt tilstrekkelig pensjonspremie til å dekke forpliktelsene. Enkelte av SPKs kunder betaler forsikringstekniske premier og har såkalte «fiktive fond».

 

AFP er finansiert på litt ulike måter – løpende finansiering, engangspremier og forhåndsfinansiering.

 

NHO mener det er viktig å få informasjon om hva som er den reelle kostnaden for offentlig tjenestepensjon. NHO viser til at siden pensjonsforpliktelsene for statlige virksomheter ikke fonderes, og at det derfor ikke foretas noe forsikringsteknisk oppgjør, kan det ikke fastlås om pensjonspremien på 14 prosent som statlige virksomheter fra og med 2017 betaler, er tilstrekkelig.

 

KLP har, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vurdert de økonomiske konsekvensene for kommunene av forslaget til nye pensjonsregler for ansatte i offentlig sektor. Beregningene omfatter blant annet en framskriving av kommunenes årlige pensjonspremier fram til 2040 med nye pensjonsregler og ved en videreføring av dagens regler. Hovedkonklusjonen er at pensjonspremien med nye regler på lang sikt er om lag som ved en videreføring av dagens regler, men det vil bli noen midlertidige forskjeller når de nye ordningene fases inn. Premieforløpet for de nye ordningene vil avhenge av flere spørsmål som ikke er avklart, blant annet hvordan AFP skal finansieres. KLP har også anslått hvordan de nye pensjonsreglene vil påvirke kommunenes pensjonskostnader. Hovedkonklusjonen er at kostnadene vil bli liggende på et noe lavere nivå. Et nærliggende alternativ er at AFP i hovedsak finansieres når AFP tas ut ved engangspremier som dekker AFP i hele utbetalingsperioden.

 

Økonomiske effekter for den enkelte

Matrisen nedenfor viser beregning av pensjon ved førstegangsuttak av pensjon ved 62, 65, 67, 70 og 72 år for person født i 1993 med 35 års opptjening i folketrygden og offentlig pensjon ved fylte 62 år, gjennomsnittlig inntekt på 7,1 G (p.t. kr 687 869) og rettigheter til offentlig AFP:

 

 

Overgangen til nye pensjonsordninger gir store endringer i nødvendig pensjoneringsalder. Opptjening av alderspensjon fra folketrygden og påslagspensjon for alle år i arbeid bidrar til at effekten av levealdersjusteringen kan motvirkes ved å stå lenger i arbeid. Matrisen viser at ny AFP bidrar i betydelig grad til livsvarig pensjonsnivå. Bortfallet av AFP som en tidligpensjonsordning, bidrar isolert sett til høyere nødvendig pensjoneringsalder, fordi den årlige AFP-pensjonen naturligvis blir lavere når den omgjøres til en livsvarig pensjonsytelse.

 

Generelle inntrykk fra høringen - kompleksitet

Flere høringsinstanser skriver at det legges opp til en svært stor grad av fleksibilitet når det gjelder uttak av de ulike elementene i den nye pensjonsordningen. Det vises til at mange årskull vil ha en rekke komponenter i sin pensjon: påslagspensjon, oppsatt bruttopensjon, AFP/betinget tjenestepensjon, overgangstillegg og 2011-tillegg. Slik lovforslagene er i høringsnotatet, kan de ulike elementene i teorien tas ut på ulike tidspunkt og uavhengig av hverandre. Det pekes på at dette vil være krevende å håndtere og medføre kompliserte pensjonsberegninger. Det vil også være utfordrende å gi medlemmene korrekt informasjon om hvilke valgmuligheter som finnes.

 

Hovedorganisasjonen Virke uttaler at man dessverre har falt ned på en løsning som er uegnet for alle andre arbeidsgivere enn offentlig forvaltning. Forslaget skaper dermed store utfordringer for en betydelig andel av Virkes medlemsvirksomheter som har offentlig eller en «offentlig lik» tjenestepensjonsordning i dag.

 

Administrative konsekvenser

På lang sikt er de nye pensjonsordningene klart enklere enn dagens regler, som innebærer relativt komplisert samordning. Dette er en klar fordel for personer som utelukkende skal få pensjonen sin beregnet med de nye ordningene. For personer som både skal få beregnet pensjonen sin etter gjeldende regler og etter de nye beregningsreglene, blir derimot regelverket samlet mer komplisert. For disse årskullene kommer nye regler i tillegg til dagens regler.

 

Tilpasningene i regelverket for de offentlige tjenestepensjonsordningene vil kreve betydelige tilpasninger i pensjonsleverandørenes administrative systemer. Blant annet må IKT-systemene tilpasses endringene i regelverket. Det gjelder både kalkulatorene som benyttes til å gi anslag på framtidig pensjonsutbetalinger og systemene som faktisk beregner pensjonen når den skal betales ut.

 

Det er for tidlig å gi et kvalifisert anslag på kostnadene knyttet til systemtilpasninger. Selv om de nye reglene også administrativt sett vil være enklere å håndtere enn dagens samordningsregler, vil leverandørene i mange tiår framover måtte håndtere flere parallelle regelverk. Det vil innebære betydelige utviklingskostnader, samt drifts- og vedlikeholdskostnader.

 

Ikrafttredelse

Departementet legger til grunn at forslagene kan tre i kraft fra 1. januar 2020.

 

For mer informasjon, vennligst kontakt administrerende direktør Geir Tore Nygaard.