Koronaviruset traff verdensøkonomien med full kraft mot slutten av februar og har siden vært en kilde til stor uro i de globale finansmarkeder. Med en nedgang på henholdsvis 20 og 24 prosent hadde amerikanske og norske aksjer sitt svakeste første kvartal noensinne, til tross for at kraftige krisetiltak fra sentralbanker og myndigheter bidro til oppgang mot slutten av mars. For internasjonale aksjer som helhet ble kvartalet avsluttet med en nedgang på 20 prosent, målt i lokal valuta. Den særlig svake utviklingen i norske aksjer har sammenheng med at oljeprisen mer enn halverte seg i perioden, som følge av både svak etterspørsel og kollaps i det internasjonale pris- og produksjonssamarbeidet. Uroen var også stor i markedet for selskapsobligasjoner hvor fallende renter bare delvis kompenserte for økt risikopåslag i markedet. Livselskapenes ulike grad av eksponering mot høyrenteobligasjoner, som hadde særlig store kursfall i perioden, bidrar til forskjeller i livselskapenes avkastningsresultater.
For medlemmer av innskuddsbaserte pensjonsordninger falt verdien på opptjent pensjonskapital betydelig i årets tre første måneder. Størst var fallet i porteføljene med høy aksjeandel, hvor livselskapene rapporterer om bruttoavkastning på mellom -12 og -20 prosent i porteføljene med 70-80 prosent aksjer. I de mer forsiktige porteføljene, som har mellom 20 og 30 prosent aksjer, ble nedgangen begrenset til mellom -5 og -10 prosent. Livselskapenes investeringsporteføljer har høy valutasikringsgrad, og den kraftige svekkelsen av kronen bidro således i liten grad til å dempe fallet. Lavest valutasikringsgrad har KLP, som også kom best ut av første kvartal. Både DNB Liv og Nordea Liv har eksponering mot høyrenteobligasjoner, hvilket bidro til å svekke resultatet i første kvartal.
De fleste livselskapene tilbyr rene indeksporteføljer som alternativ til de (delvis) aktivt forvaltede porteføljene. De aktivt forvaltede porteføljene leverte jevnt over noe svakere resultater enn de passivt forvaltede porteføljene i perioden. I Nordea Livs tilfelle har indeksporteføljene i tillegg blitt løftet som følge av at deres indeksporteføljer ikke er valutasikret.
Det skarpe fallet i markedene avtok mot slutten av mars. Oppgangen i markedene fortsatte gjennom april. Målt i lokal valuta vokste verdensindeksen med 10,3 prosent i april, mens norske aksjer hadde en oppgang på 9,6 prosent. Sterkest var veksten i USA, hvor S&P500-indeksen i løpet av april hadde en oppgang på 12,8 prosent.
For mer informasjon, vennligst kontakt Thomas Høy eller Mats Kalstø Lervåg.